Mobilitet

Jeg tror kanskje muligens at jeg var litt stresset da jeg sprintet ut av huset i morges, for jeg klarte jammen meg å glemme mobilen min. Pytt pytt tenkte jeg og tuslet videre nedover mot busstoppet. Men neida, jeg er tydeligvis helt avhengig av den lille pipende saken. Den er nemlig den eneste klokken jeg har. Så det ble altså til at jeg ikke hadde trengt å spurte nedover, jeg hadde nemlig meget god tid på meg (til å være meg).

Utover dagen i dag har jeg merket abstinensene som de etter å ha drukket kaffe hver dag i fjorten dager til å plutselig la være én lusen dag. Hver gang jeg kjeder meg litt er jeg vant til å sjekke mobilen etter kanskje en liten melding fra min kjære eller min rare Smule. Men akk, ikke i dag. Kjedsomheten har tatt helt over. Ikke en gang placeboting som f.eks en mandarin funker. Jeg er ensom og forlatt.

Det virker som om den har tenkt  "nei, fysj, se på det været der da! Det gidder jeg ikke!" og gjemt seg fra meg en lur plass et sted under puten min (mest sannsynlig der den er). Det er som å bli sveket av sin beste venn..

Jeg har innsett at jeg er litt avhengig. Tross alt første steg.

Shiny

Add something shiny

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

hits